Diagnostisering
Ved en undersøkelse av tungebåndet vil legen ta en gjennomgang med pasienten, eller foreldrene, om problemer de opplever og symptomer de mistenker kan være knyttet til stramt tungebånd. Ofte også en detaljert gjennomgang av ammehistorikk.
Diagnosen vil stilles ved evt symptomer hos mor og baby eller barn, så ved funksjon og bevegelse hos barn, lateralt og elevasjon av tungen.
Den typiske, men ukorrekte, måten å diagnostisere stramt tungebånd på er å se om baby kan stikke tungen ut av munnen slik at den kommer over gommene. Dette fordi mange tror at dersom barnet klarer å få tungen over gommene så er det ikke stramt, eventuelt ikke stramt nok. Dette er dessverre FEIL.
Det er heller ingenting som heter «litt stramt». Enten så er det stramt, eller så er det ikke. Enten så gir et stramt tungebånd problemer, eller så gjør det ikke. Det er ikke utseende på det stramme tungebåndet som avgjør hvor sterkt påvirket pasienten blir av det! Dette kan vi ikke få poengtert nok!
Tungebåndet ser man best ved å plassere to fingre så langt inn under tungen man kommer på hver side av tungebåndet, for så å løfte opp som en gaffeltrøkk. Det kan også gjøres med et intrument som kalles en grooved director og ser ut som en skje med et hakk i midten. Har ditt barn ikke blitt undersøkt på denne måten, kan man med sikkerhet si at undersøkelsen var mangelfull og dere bør få en ny vurdering.
Er tungebåndet allerede klippet på barsel er sjansen ganske stor for at klippet er ufullstendig, med mindre dere fikk beskjed om at det var et fullstendig diamantklipp og at dere måtte strekke såret i noen uker etterpå.
Gå til denne Linken for å lære hvordan dere skal ta et bilde av tungebåndet evt leppebåndet.
Video av hvordan man bør undersøke ved mistanke om stramt tungebånd
Behandling
Kommer, i mellomtiden se her