Jeg fødte min sønn i januar 2017. Jeg ante ingenting om ammeproblematikk da jeg startet min ammekarriere. Hadde alltid trodd at det bare var å legge gutten på puppen og amme i vei. Men dette skulle vise seg å være langt vanskeligere!
Det startet med sterke smerter under amming under mitt fødselsopphold på sykehuset. Jeg ante ingenting om tungebånd og spurte derfor ikke om det på sykehuset, siden jeg ikke visste hva det var. Jeg sa ifra til flere av de som bistod ifht ammesituasjoner at her må det være noe galt, det gjør helt forferdelig vondt! Blodspruten stod fra brystvortene mine på sykehuset, samtidig som tårene trillet. Jeg hadde aldri opplevd slik smerte før! Fikk for det første ekstremt dårlig oppfølging av amming under sykehuset. De hjalp meg å prøve å legge til, men det var fortsatt forferdelig vondt! Jeg gruet meg til hver eneste amming.
Det siste svaret jeg fikk før jeg dro fra føden, var bare: «Det er ikke alle som får til å amme og for mange så er dette en smertefull oppgave»!
Det de sa på sykehuset var at du får bare gi det litt tid, det tar litt tid før brystene blir vandt til amming. Uten noen som helst form for kunnskap trodde jeg så klart på dette. Det bedret seg ingenting i løpet av de første dagene. Det siste svaret jeg fikk før jeg dro fra føden, var bare: «Det er ikke alle som får til å amme og for mange så er dette en smertefull oppgave»!
Jeg dro fra føden rimelig fortvilet. Da jeg kom hjem og fikk hjemmebesøk fra jordmor tok jeg opp problemene med henne. Hun prøvde også å legge til, men nevnte aldri noe om noe tungebånd. Jeg ble mer og mer frustrert og lei meg. Jeg ønsket jo ikke å gi opp! Jeg ville komme til bunns i dette og amme mitt barn!
Gutten min la jo så godt på seg, så da kunne det jo umulig være et problem
Det er en forferdelig følelse for en nybakt mor å grue seg til sitt eget barn våkner for pupp fordi det gjør så vondt! Jeg har grått uendelig mange tårer! Jeg søkte råd hos helsesøster uten hell. Gutten min la jo så godt på seg, så da kunne det jo umulig være et problem. Han kunne ligge opp til 2 timer på puppen i ett måltid! Jeg fikk forresten råd på sykehuset om å kunne prøve brystskjold, for å redusere smertene noe. Dette hjalp noe. Det var min eneste løsning for å i det hele tatt klare å holde ut! Dagene gikk og smertene ble ikke bedre. Fikk råd av helsesøster etterhvert om å evt prøve å pumpe litt for å øke produksjonen da det virket som puppene var litt tomme.
Dette skulle jeg aldri hørt på! Men uten kunnskaper selv, så stoler man jo på helsepersonell rundt seg. Dette endte opp i en helt ekstrem overproduksjon. Jeg hadde konstant sprengte bryster, bare jeg så min egen sønn så stod melkespruten, han druknet i melk under hvert måltid og svelget feil flere ganger.
Fikk etterhvert tips via Facebook om å melde meg inn i ammehjelpsgruppen på Facebook. Fikk her råd om å forsøke å minske melkemengden. Sønnen min var nå såpass gammel at produksjonen på en måte burde være stabil ifht han, så nedtrapping av mengde var en nødvendighet. Jeg kontaktet en ammehjelper som forsøkte å hjelpe meg med mine problemer. Problemene ble bare flere og flere før jeg fikk bukt med overproduksjonen.
Jeg hadde tre episoder med brystbetennelse, med ildrøde bryst, vanvittig smerter, feber på 40. Dette krevde tre besøk på legevakten med påfølgende langvarig antibiotikabehandling og skyhøy CRP. Jeg var skikkelig dårlig. Jeg ble etter siste besøk på legevakt henvist til ultralyd av brystene for å utelukke at det hadde dannet seg abcesser etter betennelsene. Men det hadde det heldigvis ikke, bare skikkelig betente bryster innvendig.
Dette var ikke de eneste problemene. Jeg slet etterhvert med sterk reynaulds. Det var konstante smerter i brystene, og jeg gjorde alle tiltakene ifht reynaulds uten effekt. Jeg fikk også etterhvert konstatert soppinfeksjon på brystene. Jeg gikk til min daværende fastlege med dette problemet og hun ga meg behandling med canesten. Hun ga IKKE min sønn behandling for sopp. Hun sa så lenge han ikke hadde symptomer på sopp, var det ikke nødvendig med behandling for han. Har etterhvert skjønt at dette var helt feil, begge skal ha behandling uansett. Gikk flere ganger til min fastlege med alle ammeproblemer men uten hjelp å få. Det eneste hun snakket om var at hun nesten forlangte at jeg skulle slutte å amme min sønn for dette gikk ikke! Jeg sa at det var uakuelt.
Ingen hadde hittil nevnt tungebånd! Jeg fikk etterhvert tips på ammehjelpen sine sider om noen hadde sjekket tungebånd, det bakre tungebåndet. Fikk min helsesøster, samt lege til å sjekke, men alle sa det var fint! Jeg snakket om det bakre tungebåndet, men de sa det kun fantes en del av tungebåndet og at det ikke var noe som het bakre tungebånd! Jeg kjente nå på en ekstremt frustrasjon og fortvilelse! Fikk etterhvert en time hos en turnuslege, som henviste meg til barnelege for vurdering av tungebånd på litt lokale sykehus. Hun visste heller ingenting om bakre tungebånd og sjekket tungebåndet og mente det var fint. Hun sa at hun så ikke noe tungebånd slik at her er det ikke noe å klippe uansett. Har etterhvert fått kunnskap om at min sønn hadde grad 4 av stramt tungebånd, og da er det ingen streng til stedet men stramt bak slimhinnen! Hun hadde en tidligere kollega som hun heldigvis henviste meg videre til. En privatklinikk på østlandet, anbefalte meg å ta kontakt med henne for tips/vurdering. Dette gjorde jeg og fikk en time.
Dagene hadde nå gått og min sønn var 4 mnd, hadde hatt alle disse probleme i lang tid nå! Vi kom til legen rimelig frustrerte, sprengte bryster, med reynaulds og sopp, samt en ekstremt overproduksjon! Hun sa at han her har klart et stramt bakre tungebånd og forteller at en baby skal ha ca 12-14 mm fri tungespiss(lite forbehold om at jeg husker riktig), og min sønn hadde nesten 2 mm! Det ble klipp på dagen. En overveldende opplevelse, men samtidig ble jeg lettet over at noen endelig hørte på meg, samt fant problemet!
Nå startet jobben! Måtte i tillegg klippe to ganger dagen vi klippet, for at det ikke var klippet nok første gangen. Vi var inne til flere kontroller,klippet måtte åpnes opp igjen, da han hadde veldig lett grokjøtt og det grodde fort. Vi utførte alle anbefalte tøyinger gjennom hele døgnet. Tøyet ekstra lenge pga dette. Fikk også en krem av legen for å forsøke å strekke tungebåndet litt ekstra. Fikk god ammeveiledning og råd.Jeg startet å jobbe med overproduksjonen. Fikk beskjed om at tungebåndet var skyld i alle mine problemer, også reynaulds, da min sønn hadde veldig dårlig sugetak.
Fikk langtidsbehandling med antibiotika for soppinfeksjon, samt medisin til sønnen min. Det tok tid, men det bedret seg og ble til slutt bra. Var hos ammeveileder på bekken og barn i forbindelse med gjentatte kiropraktorbehandlinger på min sønn, da han etter så lang tid med feil sugetak hadde det ført til ekstremt stram kjeve, nakke og ryggmuskulatur. Han hadde måtte kompensert mye for å få ut melk. Var for senest 1 mnd siden til ny behandling av kiropraktor pga ettervirkninger og sønnen min er nå 15 mnd! Fikk etter lang tid bukt med min overproduksjon, tok 2 mnd før jeg hadde kontroll på den og hadde intervaller på opptil 15-16 timer med ammefri på ene brystet for at det skjedde noe med produksjonen.
Ammeproblemene ble etterhvert mindre og mindre, men det tok litt tid! Klipte ved 4 mnd og først ved 7-8 mnd kunne jeg si at vi endelig ammet smertefritt og helt uten problemer! Vi hadde kjempe oppfølging av legen og ammeveilederen!
Skulle det endelig være starten på at vi skulle kose oss med amming? Sønnen min begynte etterhvert å ha lengre intervaller mellom når han ammet, samt at han dieyt mer effektivt!
Hvorfor var det ingen som kunne hjelpe oss før? Hvorfor skulle det gå 7 mnd før jeg kunne si at jeg ammet smertefritt? Jeg er utrolig stolt av meg selv over at jeg faktisk fullammet til 6 mnd med disse problemene! Jeg nektet å gi opp og håpet om at det skulle bli bedre var alltid der! Jeg har full forståelse for folk som gir opp, men jeg er veldig glad for at jeg holdt ut! Slik at vi også kunne få den gode følelsen med amming! Selv om anbefalingene rundt meg var sterke om ammeslutt.
Vi koser oss fortsatt med amming morgen og kveld, og sønnen min er som sagt nå 15 mnd. Vi venter et barn til, og nå lover jeg at det blir sjekk av tungebånd så fort som mulig! Min nåværende helsesøster har fått all min informasjon om tungebåndsproblematikk og hun har henvist flere til utredning ifht dette privat samt startet på videreutdanning innen amming.
Jeg brenner sterkt for denne saken og er opptatt av at dette kommer frem i dagen! Håper historien min kan være til hjelp og motivasjon for andre
Mona Kampelien
Stramt leppe- og tungebånd 