Hva er bakre tungebånd?

Mange kommer fra legen og forteller at de har blitt ledd av fordi «det finnes jo ikke noe bakre tungebånd» eller «det finnes bare ett tungebånd, ikke et fremre og et bakre».

På engelsk heter det Anterior Tongue tie (grad 1 og 2) og posterior Tongue tie (grad 3 og 4). På norsk kan navnet «bakre tungebånd» lett misforstås. Et bedre ord hadde vært den bakre delen av tungebåndet, eller submukøst tungebånd.

Tungebåndet ser man best ved å plassere to fingre så langt inn under tungen man kommer på hver side av tungebåndet, for så å løfte opp som en gaffeltrøkk (slik som vist på bildet over). Det kan også gjøres med et intrument som kalles en grooved director og ser ut som en skje med et hakk i midten. Har ditt barn ikke blitt undersøkt på denne måten, kan man med sikkerhet si at undersøkelsen var mangelfull og dere bør få en ny vurdering.

Den typiske, og ukorrekte, måten å diagnostisere stramt tungebånd på er å se om baby kan stikke tungen ut av munnen slik at den kommer over gommene.

Mange tror at dersom barnet klarer å få tungen over gommene så er det ikke stramt, eventuelt ikke stramt nok. Dette er dessverre FEIL.

Det spiller ingen rolle hvor langt ut baby, barnet eller du kan stikke tungen ut. Det kan likevel være stramt! Optimalt sett skal man kunne heve både tungespiss og den midtre delen av tungen og la den hvile, uten anstrengelse, i ganen med munnen lukket.

Eksempel på stramt tungebånd type 4; også kalt stramt bakre, submukøst og posterior tungebånd

Stramt tungebånd type 4 er svært underdiagnostisert. Her er det ingen membran tilstede og man kan tydelig se at fronten og sidene, men ikke midten av tungen kan løftes. Se her for mer informasjon.

Det er viktig å vite at dersom det er stramt foran (type 1 og 2), vil det alltid være stramt submukøst, i den bakre delen av tungebåndet.

Posterior tungebånd, stramt bakre tungebånd eller submukøst tungebånd er altså en abnormal tilstedeværelse av kollagenfibre i den submukøse delen av tungen omgitt av en stram slimhinne. Ghaheri. Denne slimhinnen skal trekke seg tilbake i fosterstadiet, men for noen gjør det ikke det. Det kan skje i varierende grad; for noen gjenstår bare fibrene rett foran tungen, eller rett foran, i eller under slimhinnen.

Har baby nedsatt mobilitet (stramt bakre tungebånd) blir ammingen for de fleste vanskelig. Mor kan bli sår, baby kan være konstant urolig fordi hen ikke klarer å få i seg nok melk, på grunn av feil eller mangelfull stimulering av brystet når barnet dier kan mor oppleve at hun har lite melk (gjerne rundt 12 uker etter fødsel), baby kan miste vakuum flere ganger under økten (klassisk klikkelyd ved svelging) og dermed svelge masse luft som igjen kan gi både kolikksmerter og reflukssymptomer. Problemer med å svelge unna melken kan også forekomme og mange opplever at det renner melk i større eller mindre grad ut av munnviken. Dette gjelder ikke bare amming; de som flaskemater kan også oppleve mange av de samme symptomene hos baby.

Når barnet dier stimuleres kjevemusklatur. Sammen med det at tungen hviler på «the spot» og i resten av ganen vil ganen utvides og flates ut. Slik kan stramt tungebånd ikke bare gå ut over ammingen, men også hemme utviklingen av en bred og fin gane.

Kan de med stramt tungebånd stikke ut tungen? -JA!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s